BLUES
av blue nedtrykt, to have the blues, å føle seg deppa. Musikkform som vokste fram blant de svarte i sørstatene i USA i løpet av 1800 tallet. Dels kom den fra arbeidersanger som ble sunget på jordene og plantasjemarkene i slavetiden, og dels fra sanger som oppstod i fritid og fest. Naturlig nok er de afrikanske røttene dype. Tekstene kunne ofte være sterkt preget av improvisasjon, og bestod som oftest av trelinjede vers på rim der de to første linjene var nærmest like.
Antallet takter i hvert vers kunne variere, men det typiske ble etter hvert tolv takter. Typiske er også de såkalte «blue notes», som oppnås ved at man drar eller «bøyer» strengen på gitaren.
I 1912 ble de første bluessangene utgitt på noter, og en av dem var Memphis Blues av W.C: Hardy, som urettmessig har fått tittelen blusenes far (selv om han var viktig nok). blues er i utgangspunktet folkemusikk. I 20 åra begynte de første bluesplatene å komme og glimrende utøvere som Ma Rainey og Bessie Smith ble svært populære. De ble ofte akkompagnert av jazzmusikere som Fats Waller og Louis Armstrong: Blues og jazz er uatskillelig.
Av pionerer blant bluessangere og gitarister kan nevnes Big Bill Broonzy, Charley Patton, Son House og Robert Johnsen. de fleste kom fra Mississippi og Arkansas, men størrelser som Lightnin Hopkins og T Bone Walker trådte sine barnesko i Texas.
Utover på 1900 tallet dro mange svarte nordover mot de store byene, både for å finne arbeid og for å slippe unna den tyngende diskrimineringen i sørstatene. En del bluessangere dro samme vei og mange havnet i Chicago. Naturligvis endret bluesen, som i utgangspunktet var bygdemusikk, karakter i nye omgivelser.
Fremfor alt ble den elektrisk og en rytmeseksjon med bass, trommer og piano inntok etter hvert en viktig plass. Chicago blues ble et begrep i slutten av 40 årene, og blant de fremste stilskaperne var Muddy Waters, Howlin Wolf, Willie Dixon fulgt av bl.a. Buddy Guy og Junior Wells. For øvrig fantes det bluesgiganter andre steder også. BB King og John Lee Hooker som begge var fra Missisippi slo seg ned i henholdsvis Mephis og Detroit. Alle disse fikk enorm innflytelse på hvite rockemusikere, og dermed på rockens utvikling. For å si det med Muddy Waters: «The blues had a baby and they called it rock`n roll