BLUES:
Sannsynligvis den første individuelle sangform hos de svarte amerikanerne. Tekststrofen består av tre vers, hvorav de to første er like, mens det tredje er et svar på, eller utdyper de to første. Bluesen går oftest i 4/4 takt i et 12 takters skjema.
BOOGIE:
En blues form hvor i første rekke John Lee Hooker og Canned Heat har ledet an
som forbilder. Elektrisk forholdsvis tung blues, som har hentet mye av
rytmeformen fra jazzens boogie woogie stil.
CAJUN:
Betegnelse på folkegruppe, geografisk område, tradisjon og musikkform fra Louisianna. Da den franske delen av Canada, kalt Acadia ble erobret av britene, flyktet svært mange franskspråkelige mennesker sørover og slo seg ned i sumpområdene i Lousianna, som den gang forsatt var en fransk koloni. I cajun musikken er tekstene som oftest på fransk, og i tilegg til sangen kjennetegnes musikken med mye bruk av fele og trekkspill. Valsetakt er ofte vanlig.
CHICAGO BLUES:
En bluesform som er en direkte etterkommer av delta bluesen. Harde tider i sørstatene under den annen verdenskrig brakte mange svarte fra Mississippi, Louisianna og Arkansas til storbyene i nord hvor det var industrijobber å få. Med på flyttelasset var også bluesen, som nå ble videreutviklet ved bruk av elektriske gitar, munnspill, piano, bass og trommer. Bluesen blei tyngere og mer kraftfull, og det er denne bluesen anført av størrelser som Muddy Waters og Howlin Wolfsom har vært de største forbilder for i moderne rock.
COMBO:
Et annet ord for et lite orkester. Et bluesband med tre medlemmer kan ofte bli kalt en blues-combo.
DELTA BLUES:
Bluesform som oppsto i bomullsområdene rundt Mississippi-deltaet. Regnes som ur-blusen med sin enkle form. Som oftest blir den fremført med akustisk sang og gitar og kanskje et munnspill. Missisippi John Hurt og Robert Johnson regnes som de store innen delta bluesen.
JUMP BLUES:
Sving blues som spilles med rask og forholdsvis sterkt markert rytme og som av den grunn gir publikum store problemer med å sitte stille.
MEMPHIS SOUND:
Betegnelse på det særegene lydbilde til musikk spilt inn i Memphis, som takket
være Sam Phillips og Sun Records ble en viktig musikkby i sørstatene. Her ble
etter hvert også Hi records og ikke minst velkjente Stax, 60 tallet viktigste
R&B selskap dannet. Sam & Dave Booker T & The Mgs, Aretha Franklin og Wilson
Pickett var alle med å danne denne særpregede stilen.
NEW ORLEANS SOUND:
Den type R&B man spilte i New Orleans på 50 tallet, spilte en viktig rolle i 50 talls rocken takket være Fats Domino og Little Richard. Sterkt markert rytmeseksjon, lett piano, blåsere, frisk elgitar og sang er vanlig i denne musikken. Professor Longhair og Dr John er to viktige artister i denne sjangeren.
SLIDEGITAR:
Gitarspill hvor gitaristen bruker en flaskehals (Bottelneck), et rør eller lignende over strengene på gitarhalsen, slik man også gjør med Hawaii-gitar eller steel-gitar. Svært vanlig å bruke i bluesen.
TEXAS BLUES:
Fellesbetegnelsen på bluesmusikken inspiret av den som i sin tid ble skapt på klubbene i Austin Texas. Bluesmusikken har mye av rockens elementer i seg, og er basert mye på elektrisk gitar og tildels raske låter. The Fabulus Thunderbirds er blant de fremste innen Texas bluesen.
TEX MEX:
Fellesbetegnelse på musikk som henter inspirasjon fra begge sider av grensa i Texas og Mexico. Musikken bærer i seg mye latin-inspirert rytme og i dag er Los Lobos en av de mest kjente banda innen Tex - Mex musikken
ZYDECO
Cajun musikkens «svarte» avlegger. Zydeco musikken er ofte friskere og mer moderne i lydbilde enn cajun musikken. Clifton Chenier var en av legendene i Zydecomiljøet. Hans sønn C J Chenier fører arven videre.